Du er hva du spiser

Noen spiser for lite, andre spiser for mye. Noen spiser sunt, mens andre foretrekker fastfood. Personlig, er min matkultur en blanding av dise fire. Alt avhenger av om jeg trener eller ikke, og hvordan dagsformen er. Ligger jeg å drar meg på sofaen (noe jeg nettopp har gjort) er det lettere å proppe innpå med nudler, ferdig potetmos, pizza, sjokolade... ja, alt jeg ikke skal spise. Når jeg trener har jeg en tendens til å spise mindre og sunnere enn ellers. Da går det i fisk, frukt... you name it!



Når jeg hører ordet matkultur så tenker jeg på hva og hvordan man spiser f.eks. i familien, på skolen osv. Min matkultur på skolen er veldig forskjellig. På mandager spiser jeg to ganger på skolen. én gang før gym, og én gang etter (sunt). Resten av dagene spiser jeg vanligvis én gang om dagen, men osdager er et unntak. Da spiser jeg ikke. Dette kommer av at jeg slutter på skolen halv 12, og at det da er like enkelt å spise hjemme.


Nå som jeg kom innpå matkultur hjemme kan jeg like greit skrive litt om den også. Familien min er ikke stor; jeg bor med mamma og pappa. Frokost blir spist på forskjellige tider, men middagen er stort sett et sentralt tidspunkt. Vi spiser god og variert mat rundt spisestuen. Her prater vi, diskuterer, krangler... en normal familie med andre ord. Jeg er alltid den første som forlater matbordet (jeg sier alltid takk for maten), men er vanligvis sulten igjen 1-2 timer senere. Ladd for middag #2!


Jeg er ikke fan er den tradisjonelle norske maten. Jeg liker ikke kålen i fårikål, jeg liker heller ikke kålen i pinnekjøtt, eller til ribbe. Jeg er ikke fan av grøt, men dette piser jeg faktisk. I familien min spiser vi ALDRI kjøttkaker i brun saus. Vi foretrekker indiske retter, italiensk pizza, pastaretter, mexikansk. Jeg elsker kryddret mat. Noe jeg liker er også å prøve ut nye ting, jeg har spiset blåskjell, hummer, noe som kalles "munkfish" som jeg ikke er helt sikker på hva er, gravlaks, rakfisk... snaddermat :)

Konklusjonen her er vel at jeg ikke er noe serlig betatt av norsk mat, så skal du invitere meg på middag så gimme noe meeget velsmakende. Innegget mitt stopper her, fordi nå er jeg så trøtt at jeg lurer på om jeg får et migreneanfall snart...

Bilder:
1. tatt selv
2. wikipedia, fårikål

To random dager

30.10.09
Vel, nå fikk vi akkurat i oppgave av læreren om å bruke de siste minuttene av timen til å blogge. Timen i dag har hovedsaklig dreid seg om språk. Verbal kommunikasjon... Ringen det noen bjeller? Logisk som ordet verbalt er, betyr det altså muntlig. Konklusjon; muntlig kommunikasjon! GUD, nå er jeg så sulten at jeg nesten ikke får til å tenke... Men jeg skal nå prøve alikevell.

Jeg må virkelig gi creds til de flinke elevene i klassen min som slo til med litt rollespill i en diskusjon der noen av personene skulle; gjenta, bitche, være de som prater om andre ting... ja, you name it! Gøy var det i alle fall. Jeg må få sagt at kommunikasjon og kultur er generelt veldig morsomt. Vi prater om ting som er veldig i fokus i hverdagen, som f.eks. språk. Noen har vokst opp med to språk, mens jeg sliter med å lære fransk (litt i ettertid). Nå har jeg hatt fransk i siden 8. klasse, og klarer fremdeles nesten ikke sette sammen en fornuftig setning... Shiit... Apropo "shit", det var ett av ordene vi tok for oss i dag. Vi nordmenn spier shit i hytt og pine, tid og utid, mens for f.eks. amerikanere er dette et banneord. Men uansett, jeg trur kanskje dette holder for denne gang.

Ps. Nå fikk jeg akkuratt 6 papirlapper av krissy; "Hver", "spiser", "sjokolade", "jeg", dag" og "ikke". Noen som skjønte den eller? :)

02.11.09
Vel, etter en knall hjelg har jeg rompa mi plassert på kommunikasjon og kulturstolen igjen. Vi har pratet om språk i dag også. Høflighet er et artig emne. Når skal man bruke det, til hvem osv... Jeg sitter mellom to jenter som er pro på høfflighet *kremtSara-kremtKaroline* som er i full gang med å diskutere Ingeborg. Tjoho. Ironien er på topp hos disse sluggene!

Foreldre kjønner ikke ironi, i alle fall ikke mine. Sier jeg en ironisk kommentar til dem så tar de det som er fornærmelse. Guri... Men uansett, ikke alle kan skjønne ironi. Selv, var jeg en veeldig naiv unge (og det er jeg vel fremdeles?)

Nå begynner fantasien min å stoppe opp, og timen er straks fordig. Så me talast, chickas ; *

Vesten vs. muslim

Høsten er i gang for fult. Jeg sitter innpakket i et teppe med en kopp god, varm te. Ute blåser bladene ned fra tærne og videre mot bakken. En typisk norsk høst med andre ord. Jeg tenker på hvordan det ville vært for meg å reise til et muslimsk land som Pakistan, så mitt spørsmål er; Hvordan vil det egentlig være å ha et bein i to forskjellige kulturer? For en snau uke siden så jeg og klassen min en film kalt ”east is east”; en film om en pakistansk familie som bor i England. Så hvordan er det egentlig å leve i to forskjellige kulturer? Vi ser tydelig at barna i familien lever et dobbeltliv; hjemme er de tradisjonelle pakistanere, mens utenfor er de som alle andre vestlige barn og unge. Dette er et liv basert på krysspress, det vil si at de må velge mellom to forskjellige kulturer.

En vesentlig forskjell mellom muslimer og en vestlig kultur er hvorvidt regler og normer er tydelig. Faren i familien er en typisk shia muslim. Han tolker koranen på en radikal måte. Han tror på tradisjoner og rangsystem. Vi ser tydelig hvem som bestemmer i familien og respekten går kun én vei; oppover. Mannen i huset er etnosentrisk og mener i tillegg at barna skal respektere de eldre, men respekterer verken kona eller barna selv. Likevel avstår minstemann i huset fra dette, og er både frekk og respektløs. Kjønnsrolle mønstrene er mer tradisjonelle i Pakistan. Mennene har plikt til å forsørge familien, mens kvinnene skal passe huset og barna. På den andre siden har vi en vestlig kultur. Kvinner gjør som de vil, menn gjør som de vil og det er ymse hvorvidt barna respekterer de eldre. Vi spiser det vi vil (muslimer spiser for eksempel ikke grisekjøtt). Men det er ikke bare pakistanske fedre som kan være etnosentriske. Bestefaren til en venn av minstemann i den pakistanske familien er likedan. Han er imot innvandrere.

For litt siden så klassen min en filmsnutt om ei norsk-pakistansk jente. Hun er født og oppvokst i Norge og lever derfor som en nordmann. Da hun ankommer Pakistan i bukse og genser stiller menneske rundt henne seg i en ring som omringer henne. Hvorfor det? Har de ikke sett ei jente i bukse før? Har de ikke lært om normal høflighet? Vel, jenter i Pakistan skal ikke gå i bukse og de har lært andre manerer enn oss fra vesten. Siden filmen ”East is east” ble laget har innvandrere blitt mer og mer godtatt. Jeg sitter her og tenker hvorfor. Hvorfor har innvandrere blitt mer godtatt? Vel, på 70-tallet var det annerledes. Da var det VI som stelte oss i ring rundt den første pakistanske familien med kvinner kledd i hijab; fremmedfrykt. Dagens norske samfunn er blitt mye mer påvirket av innvandrere, de har blitt en del av hverdagen.

Som dere sikker skjønner er dette eksempler på interkulturell kommunikasjon, eller sagt på en annen måte; kommunikasjon mellom aktører med ulik kulturbakgrunn. Jeg kan skjønne at det er vanskelig å tilpasse seg en ny kultur slik alle innvandrere må. Jeg ville blitt veldig forvirret og skremt hvis det var jeg som kom til et fremmed land. Jeg måtte ha innført nye skikker for å omgås mennesker, kledd meg annerledes og kanskje måtte lære å snakke et nytt språk… Det er mye som forventes av en innvandrer, og det presset han eller hun får fra den nye kulturen er enorm. Likevel synes jeg at mange klarer å tilpasse seg bra, noe som gjør det lettere å komme inn i et samfunn. Alle kulturer har noe som er veldig bra. Alle som kommer til Norge kan bidra på en positiv måte. Interkulturell kommunikasjon kan bidra til at vi lærer, og gjennom dette kunne forstå og respektere andre kulturer.

Kilder:

Bilder - creativ commens

Interkulturell komunikasjonshefte

Samtale med mor og far

Kultur i Norge

Hva er egentlig norsk kultur? Er det brunost, fårikål og lapskaus? Eller er det høye fjell, daler og fjorder? Kultur i Norge er ikke bare det å være født med ski på beina, Alexander Rybak eller bunad. Kultur brukes spesielt for å beskrive den menneskelige aktiviteten i et samfunn. I denne sammenhengen er det snakk om kultur som åndelig og materiell virksomhet, som aktivitet, som arv og minne, som livsform og som meningsfellesskap. To forskjellige kulturbegrep er det beskrivende og det dynamiske. For meg er kultur å dra på skolen for å møte venner, ha en fritidsaktivitet man kan drive med på fritiden, dra på konsert eller på kino. Jeg synes altså kultur er noe man kan gjøre i fellesskap.

Det beskrivende kulturbegrepet beskriver menneskelige aktiviteter eller livsformer. Vi kan si at meningen er å se på mennesket uten fordommer. I Norge (og ellers i verden) har mennesker problemer med å se på ukjente mennesker med et åpent syn. Vi har veldig lett for å dømme uten å kjenne. Hvite mennesker har sett på seg selv som "hvit, sangvinsk, smart og oppfinnsom" men så på afroamerikanere som "svart, kruset hår, bred nese, slu, lat, bekymringsløs". Jeg tviler sterkt på at dette var virkeligheten. Denne påstanden ble til i 1735, og siden den gang har samfunnet endret seg. Kulturen ble oppfattet som ensartet. Det ligger mye vestlig arroganse bak slike karakteristikker. Jeg ser flere mørke enn før som blant annet programledere på norsk tv. Alle mennesker tilhører et fellesskap, uansett bakgrunn, språk eller religion.

Det dynamiske kulturbegrepet går ut på at mennesker har flere sider, og ikke kan settes inn i samme bås. Det er det et menneske gjør i samfunnet for andre mennesker som skaper det dynamiske. Man kan ikke eie kultur, men en må yte for fellesskapet. Det er dette fellesskapet som må kommunisere og forhandle i alle kulturelle sammenhenger. Et enkelt eksempel kan være hvordan høstmoten skal være, for eksempel at ungdom går etter trender. De bruker den samme type klær ut fra hva som er inn og hva som ikke er det. Et annet eksempel kan være musikk som ungdommer hører på. I min krets utveksler vi ideer om nye sanger som vi hører på, og dette gjør at alle kjenner til denne typen musikk. Men det er ikke slik at alle vil høre på denne typen musikk, eller kle seg som alle andre. Musikk og klær er elementer som gjenspeiler en person; hvis en er glad er lyse farger og lystig musikk mer aktuelt enn mørke farger og depressive sanger.

Norsk kultur har forandret seg begydelig i løpet av det siste århundret. På 1900-tallet gikk kvinner kledd i kjoler og hovedoppgaven deres var å oppdra barn. Menn og unge gutter jobbet eller eide gårder og det var stor avstand til nærmeste nabo. Det ble brukt hest og kjerre som fremkomstmiddel og nordmenn levde hovedsaklig av jordbruk. Takket være globalisering har disse tradisjonene utviklet seg til nye og moderne levemåter. Kvinner er i arbeid og krever lik lønn som menn, mennesker forflytter seg mer og avstanden mellom hjem minker. De fleste familier har bil, og barn har blitt til en "utgift" og ikke lenger en "inntekt" som de var før. Dette er et eksempel på at norsk kultur har endret seg betydelig de siste hundre årene. En av hovedårsakene til velstanden som Norge har fått er funnet av olje i havet. Hadde det ikke vært for olje ville ikke Norge ha levd i den rikdommen som finnes her i dag.

Bilder:

http://www.freefoto.com/preview/1602-03-22?ffid=1602-03-22

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Troms%C3%B8_1900.jpg