Filmen "Evig solskinn i et plettfritt sinn" er en film mange vil se på som en smule sær. Hvorfor er denne filmen noe mer sær enn andre filmer vi har sett tidligere? I filmen oppfører man seg "unormalt", hvis jeg kan bruke det utrykket, noe som skaper litt forvirrig hos seerne. I første scene møter vi Joel (Jim Carry). Han våkner opp med et forvirret uttrykk, gjør seg klar til å gå på jobb. I stedenfor så tar han toget til stranden i Montauk. Clementine (Kate Winslet) er en eksentrisk jente med oransje genser og blått hår. Disse to tilsynelatende forstyrrede menneskene blir øyeblikkelig trukket mot hverandre. Alt tyder på at vi er i ferd med å se en av typpiske, uorginale romantiske filmene, men her fikk mange seg en aldri så liten overraskelse.
Disse forventningene blir en del av konteksten, fordi vi sammenligner filmen med andre filmer vi har sett. Utover i filmen begynner vi å bli forvirret. Folk oppfører seg på en måte som regnes som uvanlig fordi vi er vi hadde forventet noe helt annet. Vi får ikke tak på tid og sted, og vi får et klart sjangerbrudd. Dette er en historie spekket med magiske og psykideliske elementer som vi etter en god stund klarer å godta fordi vi har forstått at dette er an annerledes film.
Det som hender i denne filmen er fortellingen om en mann som finner ut at kjæresten har fått ham slettet fra hukommelsen. Han bestemmer seg for å gjøre det samme, og dermed glemme henne for godt.
Det var vanskelig å forestille seg slutten på denne filmen. Den var både forvirrende og surrealistisk. Det er vanlig å kunne tenke seg til hva som vil skje mot slutten, men denne filmen er som sagt noe av det litt mer uvanlige. Filmen er meget orginal, noe som gjør den mer interesant enn andre filmer som har blitt produser opp gjennom tidene. Budskapet i filmer er at man ikke skal glemme fortiden sin. Den er med på å forme den enkelte.
Guro
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar