Jeg vil gå litt mer inn på interkulturell kommunikasjon. Som sagt er det kommunikasjon mellom ulike kulturer, i denne sammenhengen den norske og den pakistanske kulturen. Dette kan man utype: Interkulturell kommunikasjon er en prosess som innebærer utveksling og fortolkning av tegn og meldinger mellom mennesker som representerer ulike kulturelle fellesskap som er så forskjellige at deres tilskriving av mening påvirkes (Dahl 2001:188).
I Norge lever vi i et flerkulturelt samfunn. Menneskene som lever her har ulik bakgrunn, språk eller religion. Fordi vi lever i et så representativt samfunn er det viktig å kunne se kulturer fra både dynamisk og beskrivende kulturbegrep. I et beskskrivende kulturbegrep beskriver ulike menneskelige aktiviteter eller livsformer. Man skal ikke dømme kulturer, og man skal helst beskrive de mest mulig fordomsfritt. I følge et dynamisk kulturbegrep kan ikke kulturer settes inne i ”båser”. Kultur har ingen geografisk grense, men den skapes av mennesket.
Fordi pakistanske er muslimer så har de et annet kultursyn i forhold til vestlige på grunn av religionen. Det er mye forskjell når det kommer til kommunikasjon; både verbal og ikke-verbal, måte å tolke ting på og å være på. Man bør sette seg inn i de viktige muslimske reglene når man skal arrangere noe. Det er viktig å væ
re klar over hva man skal spise og hvordan underholdningen bør være. En god idé kan være å lage et koldtbord. Her kan man informere på forhånd hva som er laget av gris, slik at det ikke oppstår misforståelser her. Det er mulig at foreldrene ikke kan norsk, så derfor kan det være greit å gi beskjeden til barna slik at man kan videreinformere foreldrene. Når man sender noe på denne måten er ”jeg” avsenderen. ”Jeg” innkoder en melding mens mottakeren, klassekameraten, avkoder og mottar deretter et budskap. Budskapet bør tolkes på riktig måte slik at det ikke oppstår misforståelser, og her er det viktig å ikke være etnosentrisk, men kanskje sette seg inn i den andres kultur. Her må klassekameraten videre sende budskapet til foreldre. Her kan foreldre også gi tilbakemelding på samme måte tilbake til ”jeg”. Støy i denne sammenhengen kan være språkvansker, og på denne måten kan det oppstå misforståelser. Hvordan man tolker ulike budskap avhenger av kulturfilteret til den enkelte personen. Kulturfilteret dannet gjennom oppveksten, familie, venner, samfunn, erfaringer, tro… Stort sett alt som omhandler sosialiseringsprosessen. Når det kommer til underholdning så er de 5 pakistanske elevene og foreldrene nødt til å tilpasse seg den norske underholdningskulturen like mye som nordmenn hadde måtte gjøre hvis de var i samme situasjon i Pakistan. På denne måten viser man respekt for andre kultur, og man viser også at man har forståelse. Det kan fort oppstå fordommer. Fordommer vil si å forhåndsdømme en gruppe mennesker. Den verbale kommunikasjonen er også viktig. Det kan være vanskelig for foreldre som ikke kan norsk å forstå innholdet i underholdningen som er basert på det norske språket, men når man lager underholdningen kan man være flink til å ta i bruk kroppsspråk. Kroppsspråket kan kalles ikke-verbal kommunikasjon. På denne måten forsøker man å inkludere alle.
Hvis man ser på noen av disse kommunikative funksjonene over så kan man tilpasse seg ulike kulturer, selv om de er så forskjellige som den norske og den pakistanske. Man er nødt til å ha evnen å tilpasse seg ulike kulturer, og gjerne møte dem med planke ark, det vil si ingen fordommer. Det å kunne danne egne erfaringer er en viktig egenskap som de fleste mennesker bør lære seg, både i vestlige og andre sine kulturer. Budskap må informeres på en tydelig og absolutt ikke på en diskriminerende måte.
photo: weheartit.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar