Ett år har gått. Fy så fort... I løpet av året har jeg fått et helt nytt syn på andre kulturer og klarer den dag i dag å sette meg inn i andres levemåte - bedre enn jeg gjorde før. I begynnelsen var faget litt tungt, men etterhvart ble det mye enklere. Det var en sammenheng i alt, og når alle bitene nå nylig ble satt sammen så kunne man se helheten. På denne måten kan jeg enklere bruke de begrepene vi har lært i hverdagen.
Jeg er posetivt overrasket over faget. Det har vært et morsomt og interessant år. Vi har blogget en del. Det er en enkel måte å levere småoppgaver på. Likevell kan det noen ganger være bedre å levere en oppgave til læreren, og ikke til et helt nettverk. Store oppgaver som gjerne karaktersettes kan være bedre å levere over it'sern, etter min mening. Men selvsagt, "blogg om det vi har gjennomgått" kan helt klart leveres som en bloggpost!
Uansett, et artig år, og enda et er i vente! love G
mandag 7. juni 2010
torsdag 27. mai 2010
Interkulturell komunikasjon
Tenk deg at du hadde gått i en klasse med 5 pakistanske elever, det hadde nærmet seg skoleslutt og det skal arrangeres en avsutning for elever med foreldre. Hvordan skal man gå fram og hva skal man ta hensyn til? Skal man arrangere en skoleavslutning er det viktig å betrakte kulturen i et kommunikativ perspektiv. Man bør ikke være etnosentrisk, det vil si å betrakte andre kulturer negativt ut ifra sin egen. I denne sammenhengen er interkulturell kommunikasjon et viktig begrep, som er kommunikasjon mellom kulturer.
Jeg vil gå litt mer inn på interkulturell kommunikasjon. Som sagt er det kommunikasjon mellom ulike kulturer, i denne sammenhengen den norske og den pakistanske kulturen. Dette kan man utype: Interkulturell kommunikasjon er en prosess som innebærer utveksling og fortolkning av tegn og meldinger mellom mennesker som representerer ulike kulturelle fellesskap som er så forskjellige at deres tilskriving av mening påvirkes (Dahl 2001:188).
I Norge lever vi i et flerkulturelt samfunn. Menneskene som lever her har ulik bakgrunn, språk eller religion. Fordi vi lever i et så representativt samfunn er det viktig å kunne se kulturer fra både dynamisk og beskrivende kulturbegrep. I et beskskrivende kulturbegrep beskriver ulike menneskelige aktiviteter eller livsformer. Man skal ikke dømme kulturer, og man skal helst beskrive de mest mulig fordomsfritt. I følge et dynamisk kulturbegrep kan ikke kulturer settes inne i ”båser”. Kultur har ingen geografisk grense, men den skapes av mennesket.
Fordi pakistanske er muslimer så har de et annet kultursyn i forhold til vestlige på grunn av religionen. Det er mye forskjell når det kommer til kommunikasjon; både verbal og ikke-verbal, måte å tolke ting på og å være på. Man bør sette seg inn i de viktige muslimske reglene når man skal arrangere noe. Det er viktig å væ
re klar over hva man skal spise og hvordan underholdningen bør være. En god idé kan være å lage et koldtbord. Her kan man informere på forhånd hva som er laget av gris, slik at det ikke oppstår misforståelser her. Det er mulig at foreldrene ikke kan norsk, så derfor kan det være greit å gi beskjeden til barna slik at man kan videreinformere foreldrene. Når man sender noe på denne måten er ”jeg” avsenderen. ”Jeg” innkoder en melding mens mottakeren, klassekameraten, avkoder og mottar deretter et budskap. Budskapet bør tolkes på riktig måte slik at det ikke oppstår misforståelser, og her er det viktig å ikke være etnosentrisk, men kanskje sette seg inn i den andres kultur. Her må klassekameraten videre sende budskapet til foreldre. Her kan foreldre også gi tilbakemelding på samme måte tilbake til ”jeg”. Støy i denne sammenhengen kan være språkvansker, og på denne måten kan det oppstå misforståelser. Hvordan man tolker ulike budskap avhenger av kulturfilteret til den enkelte personen. Kulturfilteret dannet gjennom oppveksten, familie, venner, samfunn, erfaringer, tro… Stort sett alt som omhandler sosialiseringsprosessen.
Når det kommer til underholdning så er de 5 pakistanske elevene og foreldrene nødt til å tilpasse seg den norske underholdningskulturen like mye som nordmenn hadde måtte gjøre hvis de var i samme situasjon i Pakistan. På denne måten viser man respekt for andre kultur, og man viser også at man har forståelse. Det kan fort oppstå fordommer. Fordommer vil si å forhåndsdømme en gruppe mennesker. Den verbale kommunikasjonen er også viktig. Det kan være vanskelig for foreldre som ikke kan norsk å forstå innholdet i underholdningen som er basert på det norske språket, men når man lager underholdningen kan man være flink til å ta i bruk kroppsspråk. Kroppsspråket kan kalles ikke-verbal kommunikasjon. På denne måten forsøker man å inkludere alle.
Hvis man ser på noen av disse kommunikative funksjonene over så kan man tilpasse seg ulike kulturer, selv om de er så forskjellige som den norske og den pakistanske. Man er nødt til å ha evnen å tilpasse seg ulike kulturer, og gjerne møte dem med planke ark, det vil si ingen fordommer. Det å kunne danne egne erfaringer er en viktig egenskap som de fleste mennesker bør lære seg, både i vestlige og andre sine kulturer. Budskap må informeres på en tydelig og absolutt ikke på en diskriminerende måte.
Jeg vil gå litt mer inn på interkulturell kommunikasjon. Som sagt er det kommunikasjon mellom ulike kulturer, i denne sammenhengen den norske og den pakistanske kulturen. Dette kan man utype: Interkulturell kommunikasjon er en prosess som innebærer utveksling og fortolkning av tegn og meldinger mellom mennesker som representerer ulike kulturelle fellesskap som er så forskjellige at deres tilskriving av mening påvirkes (Dahl 2001:188).
I Norge lever vi i et flerkulturelt samfunn. Menneskene som lever her har ulik bakgrunn, språk eller religion. Fordi vi lever i et så representativt samfunn er det viktig å kunne se kulturer fra både dynamisk og beskrivende kulturbegrep. I et beskskrivende kulturbegrep beskriver ulike menneskelige aktiviteter eller livsformer. Man skal ikke dømme kulturer, og man skal helst beskrive de mest mulig fordomsfritt. I følge et dynamisk kulturbegrep kan ikke kulturer settes inne i ”båser”. Kultur har ingen geografisk grense, men den skapes av mennesket.
Fordi pakistanske er muslimer så har de et annet kultursyn i forhold til vestlige på grunn av religionen. Det er mye forskjell når det kommer til kommunikasjon; både verbal og ikke-verbal, måte å tolke ting på og å være på. Man bør sette seg inn i de viktige muslimske reglene når man skal arrangere noe. Det er viktig å væ
re klar over hva man skal spise og hvordan underholdningen bør være. En god idé kan være å lage et koldtbord. Her kan man informere på forhånd hva som er laget av gris, slik at det ikke oppstår misforståelser her. Det er mulig at foreldrene ikke kan norsk, så derfor kan det være greit å gi beskjeden til barna slik at man kan videreinformere foreldrene. Når man sender noe på denne måten er ”jeg” avsenderen. ”Jeg” innkoder en melding mens mottakeren, klassekameraten, avkoder og mottar deretter et budskap. Budskapet bør tolkes på riktig måte slik at det ikke oppstår misforståelser, og her er det viktig å ikke være etnosentrisk, men kanskje sette seg inn i den andres kultur. Her må klassekameraten videre sende budskapet til foreldre. Her kan foreldre også gi tilbakemelding på samme måte tilbake til ”jeg”. Støy i denne sammenhengen kan være språkvansker, og på denne måten kan det oppstå misforståelser. Hvordan man tolker ulike budskap avhenger av kulturfilteret til den enkelte personen. Kulturfilteret dannet gjennom oppveksten, familie, venner, samfunn, erfaringer, tro… Stort sett alt som omhandler sosialiseringsprosessen. Når det kommer til underholdning så er de 5 pakistanske elevene og foreldrene nødt til å tilpasse seg den norske underholdningskulturen like mye som nordmenn hadde måtte gjøre hvis de var i samme situasjon i Pakistan. På denne måten viser man respekt for andre kultur, og man viser også at man har forståelse. Det kan fort oppstå fordommer. Fordommer vil si å forhåndsdømme en gruppe mennesker. Den verbale kommunikasjonen er også viktig. Det kan være vanskelig for foreldre som ikke kan norsk å forstå innholdet i underholdningen som er basert på det norske språket, men når man lager underholdningen kan man være flink til å ta i bruk kroppsspråk. Kroppsspråket kan kalles ikke-verbal kommunikasjon. På denne måten forsøker man å inkludere alle.
Hvis man ser på noen av disse kommunikative funksjonene over så kan man tilpasse seg ulike kulturer, selv om de er så forskjellige som den norske og den pakistanske. Man er nødt til å ha evnen å tilpasse seg ulike kulturer, og gjerne møte dem med planke ark, det vil si ingen fordommer. Det å kunne danne egne erfaringer er en viktig egenskap som de fleste mennesker bør lære seg, både i vestlige og andre sine kulturer. Budskap må informeres på en tydelig og absolutt ikke på en diskriminerende måte.
photo: weheartit.com
mandag 10. mai 2010
Evig solskinn i et plettfritt sinn
Filmen "Evig solskinn i et plettfritt sinn" er en film mange vil se på som en smule sær. Hvorfor er denne filmen noe mer sær enn andre filmer vi har sett tidligere? I filmen oppfører man seg "unormalt", hvis jeg kan bruke det utrykket, noe som skaper litt forvirrig hos seerne. I første scene møter vi Joel (Jim Carry). Han våkner opp med et forvirret uttrykk, gjør seg klar til å gå på jobb. I stedenfor så tar han toget til stranden i Montauk. Clementine (Kate Winslet) er en eksentrisk jente med oransje genser og blått hår. Disse to tilsynelatende forstyrrede menneskene blir øyeblikkelig trukket mot hverandre. Alt tyder på at vi er i ferd med å se en av typpiske, uorginale romantiske filmene, men her fikk mange seg en aldri så liten overraskelse.
Disse forventningene blir en del av konteksten, fordi vi sammenligner filmen med andre filmer vi har sett. Utover i filmen begynner vi å bli forvirret. Folk oppfører seg på en måte som regnes som uvanlig fordi vi er vi hadde forventet noe helt annet. Vi får ikke tak på tid og sted, og vi får et klart sjangerbrudd. Dette er en historie spekket med magiske og psykideliske elementer som vi etter en god stund klarer å godta fordi vi har forstått at dette er an annerledes film.
Det som hender i denne filmen er fortellingen om en mann som finner ut at kjæresten har fått ham slettet fra hukommelsen. Han bestemmer seg for å gjøre det samme, og dermed glemme henne for godt.
Det var vanskelig å forestille seg slutten på denne filmen. Den var både forvirrende og surrealistisk. Det er vanlig å kunne tenke seg til hva som vil skje mot slutten, men denne filmen er som sagt noe av det litt mer uvanlige. Filmen er meget orginal, noe som gjør den mer interesant enn andre filmer som har blitt produser opp gjennom tidene. Budskapet i filmer er at man ikke skal glemme fortiden sin. Den er med på å forme den enkelte.
Guro
Disse forventningene blir en del av konteksten, fordi vi sammenligner filmen med andre filmer vi har sett. Utover i filmen begynner vi å bli forvirret. Folk oppfører seg på en måte som regnes som uvanlig fordi vi er vi hadde forventet noe helt annet. Vi får ikke tak på tid og sted, og vi får et klart sjangerbrudd. Dette er en historie spekket med magiske og psykideliske elementer som vi etter en god stund klarer å godta fordi vi har forstått at dette er an annerledes film.
Det som hender i denne filmen er fortellingen om en mann som finner ut at kjæresten har fått ham slettet fra hukommelsen. Han bestemmer seg for å gjøre det samme, og dermed glemme henne for godt.
Det var vanskelig å forestille seg slutten på denne filmen. Den var både forvirrende og surrealistisk. Det er vanlig å kunne tenke seg til hva som vil skje mot slutten, men denne filmen er som sagt noe av det litt mer uvanlige. Filmen er meget orginal, noe som gjør den mer interesant enn andre filmer som har blitt produser opp gjennom tidene. Budskapet i filmer er at man ikke skal glemme fortiden sin. Den er med på å forme den enkelte.
Guro
kommunikative funksjoner
Roman Jakobsen snakker om seks ulike kommuniative funksjoner; emotiv, konativ, referensiell, metaspråklig, fatisk og poetisk. Her ser dere et klipp hentet fra youtube som omhandler debatten om vaksine. Her får vi høre de to ulike partene: de som er for vaksinen og de som er i mot.
http://www.youtube.com/watch?v=DwxGUGQajJA&feature=player_embedded
I denne teksten spiller man ikke på følelser eller avsender, så teksten er ikke emotiv. Teksten er heller ikke metaspråkelig fordi den har ikke fokus på koden eller forklaring til språket. Denne dabatten omhandler ikke å holde en samtale i gang eller skape sosial stemning. Oppgaven til personene er å komme med kontret og relevant informasjon, derfor er ikke teksten fatisk. Man finner heller ikke poetisk kommunikasjon i denne settingen heller.
Nå står jeg igjen med to kommunikative funksjoner som blir tatt i bruk. Det er den konative og den referensielle kommunikasjonen. Den konative omhandler å overtale seerne og den motsatte perten. Den referensielle kommunikasjonen kommer fram når de ulieke partene legger ut om kunnskaper og informasjon.
Guro
http://www.youtube.com/watch?v=DwxGUGQajJA&feature=player_embedded
I denne teksten spiller man ikke på følelser eller avsender, så teksten er ikke emotiv. Teksten er heller ikke metaspråkelig fordi den har ikke fokus på koden eller forklaring til språket. Denne dabatten omhandler ikke å holde en samtale i gang eller skape sosial stemning. Oppgaven til personene er å komme med kontret og relevant informasjon, derfor er ikke teksten fatisk. Man finner heller ikke poetisk kommunikasjon i denne settingen heller.
Nå står jeg igjen med to kommunikative funksjoner som blir tatt i bruk. Det er den konative og den referensielle kommunikasjonen. Den konative omhandler å overtale seerne og den motsatte perten. Den referensielle kommunikasjonen kommer fram når de ulieke partene legger ut om kunnskaper og informasjon.
Guro
søndag 11. april 2010
Fahrenheit 911
Vi har fått i bloggoppgave å skrive litt om dokumentarfilmen Fahrenheit 911. Desverre fikk jeg ikke med første eller siste del, og har derfor ikke hele sammenhengen, noe som hadde vært praktisk. Uansett, kort fortalt er dette en film som handler om George W. Bush og hans eventuelle sammarbeid med Bin Laden familien.
George W. Bush blir fremstilt som "the bad guy". Michael Moor vil ha frem sannheten frem. Han
graver seg ned i hauger med sjult materiale som regjeringen har holdt tilbake. Her kommer det fram at Bush kan ha hatt samarbeid med Bin Laden famielien både før og etter 11. september. '
Når vi kommer til om det er en dokumentarfilm eller ei, så kan man tenkte seg om to ganger før man svarer. Den går under sjangeren dokumentar, men det er mer en kritikk av den amerikanske regjering. Der kommer en del informasjon ut, som regjeringen har prøvd å holde sjult. Dette setter dem i et dårlig lys.
Måten filmen er klipt på setter Bush i et dårlig lys. Det er lett å fremstille noen dårlig hvis man stokker om på en heldelse. Ting som blir sagt kan bli brukt i en annen sammenheng, og dette merket jeg ganske ofte.
George W. Bush blir fremstilt som "the bad guy". Michael Moor vil ha frem sannheten frem. Han
graver seg ned i hauger med sjult materiale som regjeringen har holdt tilbake. Her kommer det fram at Bush kan ha hatt samarbeid med Bin Laden famielien både før og etter 11. september. 'Når vi kommer til om det er en dokumentarfilm eller ei, så kan man tenkte seg om to ganger før man svarer. Den går under sjangeren dokumentar, men det er mer en kritikk av den amerikanske regjering. Der kommer en del informasjon ut, som regjeringen har prøvd å holde sjult. Dette setter dem i et dårlig lys.
Måten filmen er klipt på setter Bush i et dårlig lys. Det er lett å fremstille noen dårlig hvis man stokker om på en heldelse. Ting som blir sagt kan bli brukt i en annen sammenheng, og dette merket jeg ganske ofte.
søndag 22. november 2009
Du er hva du spiser
Når jeg hører ordet matkultur så tenker jeg på hva og hvordan man spiser f.eks. i familien, på skolen osv. Min matkultur på skolen er veldig forskjellig. På mandager spiser jeg to ganger på skolen. én gang før gym, og én gang etter (sunt). Resten av dagene spiser jeg vanligvis én gang om dagen, men osdager er et unntak. Da spiser jeg ikke. Dette kommer av at jeg slutter på skolen halv 12, og at det da er like enkelt å spise hjemme.
Nå som jeg kom innpå matkultur hjemme kan jeg like greit skrive litt om den også. Familien min er ikke stor; jeg bor med mamma og pappa. Frokost blir spist på forskjellige tider, men middagen er stort sett et sentralt tidspunkt. Vi spiser god og variert mat rundt spisestuen. Her prater vi, diskuterer, krangler... en normal familie med andre ord. Jeg er alltid den første som forlater matbordet (jeg sier alltid takk for maten), men er vanligvis sulten igjen 1-2 timer senere. Ladd for middag #2!
Jeg er ikke fan er den tradisjonelle norske maten. Jeg liker ikke kålen i fårikål, jeg liker heller ikke kålen i pinnekjøtt, eller til ribbe.
Jeg er ikke fan av grøt, men dette piser jeg faktisk. I familien min spiser vi ALDRI kjøttkaker i brun saus. Vi foretrekker indiske retter, italiensk pizza, pastaretter, mexikansk. Jeg elsker kryddret mat. Noe jeg liker er også å prøve ut nye ting, jeg har spiset blåskjell, hummer, noe som kalles "munkfish" som jeg ikke er helt sikker på hva er, gravlaks, rakfisk... snaddermat :)Konklusjonen her er vel at jeg ikke er noe serlig betatt av norsk mat, så skal du invitere meg på middag så gimme noe meeget velsmakende. Innegget mitt stopper her, fordi nå er jeg så trøtt at jeg lurer på om jeg får et migreneanfall snart...
Bilder:
1. tatt selv
2. wikipedia, fårikål
fredag 30. oktober 2009
To random dager
30.10.09
Vel, nå fikk vi akkurat i oppgave av læreren om å bruke de siste minuttene av timen til å blogge. Timen i dag har hovedsaklig dreid seg om språk. Verbal kommunikasjon... Ringen det noen bjeller? Logisk som ordet verbalt er, betyr det altså muntlig. Konklusjon; muntlig kommunikasjon! GUD, nå er jeg så sulten at jeg nesten ikke får til å tenke... Men jeg skal nå prøve alikevell.
Jeg må virkelig gi creds til de flinke elevene i klassen min som slo til med litt rollespill i en diskusjon der noen av personene skulle; gjenta, bitche, være de som prater om andre ting... ja, you name it! Gøy var det i alle fall. Jeg må få sagt at kommunikasjon og kultur er generelt veldig morsomt. Vi prater om ting som er veldig i fokus i hverdagen, som f.eks. språk. Noen har vokst opp med to språk, mens jeg sliter med å lære fransk (litt i ettertid). Nå har jeg hatt fransk i siden 8. klasse, og klarer fremdeles nesten ikke sette sammen en fornuftig setning... Shiit... Apropo "shit", det var ett av ordene vi tok for oss i dag. Vi nordmenn spier shit i hytt og pine, tid og utid, mens for f.eks. amerikanere er dette et banneord. Men uansett, jeg trur kanskje dette holder for denne gang.
Ps. Nå fikk jeg akkuratt 6 papirlapper av krissy; "Hver", "spiser", "sjokolade", "jeg", dag" og "ikke". Noen som skjønte den eller? :)
02.11.09
Vel, etter en knall hjelg har jeg rompa mi plassert på kommunikasjon og kulturstolen igjen. Vi har pratet om språk i dag også. Høflighet er et artig emne. Når skal man bruke det, til hvem osv... Jeg sitter mellom to jenter som er pro på høfflighet *kremtSara-kremtKaroline* som er i full gang med å diskutere Ingeborg. Tjoho. Ironien er på topp hos disse sluggene!
Foreldre kjønner ikke ironi, i alle fall ikke mine. Sier jeg en ironisk kommentar til dem så tar de det som er fornærmelse. Guri... Men uansett, ikke alle kan skjønne ironi. Selv, var jeg en veeldig naiv unge (og det er jeg vel fremdeles?)
Nå begynner fantasien min å stoppe opp, og timen er straks fordig. Så me talast, chickas ; *
Vel, nå fikk vi akkurat i oppgave av læreren om å bruke de siste minuttene av timen til å blogge. Timen i dag har hovedsaklig dreid seg om språk. Verbal kommunikasjon... Ringen det noen bjeller? Logisk som ordet verbalt er, betyr det altså muntlig. Konklusjon; muntlig kommunikasjon! GUD, nå er jeg så sulten at jeg nesten ikke får til å tenke... Men jeg skal nå prøve alikevell.
Jeg må virkelig gi creds til de flinke elevene i klassen min som slo til med litt rollespill i en diskusjon der noen av personene skulle; gjenta, bitche, være de som prater om andre ting... ja, you name it! Gøy var det i alle fall. Jeg må få sagt at kommunikasjon og kultur er generelt veldig morsomt. Vi prater om ting som er veldig i fokus i hverdagen, som f.eks. språk. Noen har vokst opp med to språk, mens jeg sliter med å lære fransk (litt i ettertid). Nå har jeg hatt fransk i siden 8. klasse, og klarer fremdeles nesten ikke sette sammen en fornuftig setning... Shiit... Apropo "shit", det var ett av ordene vi tok for oss i dag. Vi nordmenn spier shit i hytt og pine, tid og utid, mens for f.eks. amerikanere er dette et banneord. Men uansett, jeg trur kanskje dette holder for denne gang.
Ps. Nå fikk jeg akkuratt 6 papirlapper av krissy; "Hver", "spiser", "sjokolade", "jeg", dag" og "ikke". Noen som skjønte den eller? :)
02.11.09
Vel, etter en knall hjelg har jeg rompa mi plassert på kommunikasjon og kulturstolen igjen. Vi har pratet om språk i dag også. Høflighet er et artig emne. Når skal man bruke det, til hvem osv... Jeg sitter mellom to jenter som er pro på høfflighet *kremtSara-kremtKaroline* som er i full gang med å diskutere Ingeborg. Tjoho. Ironien er på topp hos disse sluggene!
Foreldre kjønner ikke ironi, i alle fall ikke mine. Sier jeg en ironisk kommentar til dem så tar de det som er fornærmelse. Guri... Men uansett, ikke alle kan skjønne ironi. Selv, var jeg en veeldig naiv unge (og det er jeg vel fremdeles?)
Nå begynner fantasien min å stoppe opp, og timen er straks fordig. Så me talast, chickas ; *
Abonner på:
Innlegg (Atom)